Skjellgåinga fra 1835

Avskrift av offentlig dokument; bilde

OFFFENTLIG DOKUMENT OVER GÅRDEN MEILAND

Nedenstående er avskrift av kopi av;
” Utskrift av pantebok nr.3 (1809 – 1838) for Tromsø sorenskriverembete, autorisert 5. mai 1809.” (J.nr. 374/64. AL/IMB) Fol. 398.

 

18. Aar 1835, Dagen den 10” Novbr., vare vi Undertegnede Opsiddere paa Gaarden Mejland, Matr No 8 i Skjervø Thinglaug bleven enige om at udskifte vores paaboende Jordeparter i bemeldte Gaard, som hidtil have lagt i Fælledsskab. Overeensstemmende med Udskiftningsloven af 17de Aug 1821 bleve først Grændser og Skil for Gaarden omventileret, og efter at de tilstødende Nabogaarders Opsiddere vare anmodede om at møde, og her i dag havde indfundet sig, nemlig af Molvigen, Matr No 97, bleve Grændserne eenstemmig (fastsat) at være følgende, mellem Molvigen og Meiland ligger et Næs, kaldet Afløsningsnæset og tæt ved samme Næs paa yderste Side gaaer der et Bjerg op fra Søen, kaldet Afløsningsnakken, og fra denne til et lige overfor samme et sort, høit Fjeld, dette bliver for Eftertiden Skjæl for Meiland paa Søndre-Side. Ligeledes blev paa nordre Side til Meiland, nemlig mellem Meiland og Jophanvig, bestemt at være strax indenfor Skiden Bergvigen, to store Stene, kaldet Brødrene, fra Søen til Fjeldet. Da ingen saaledes havde noget at erindre mod de nu beskrevne og antagne Skjæld og Mærker, blev Forretningen forsaavidt af os alle underskrevet. Thomas Christian med paaholden Pen. Per Persen med paaholden Pen. Michel Ditlofsen med paaholden Pen. Johan Christian med paaholden Pen. Michel Jensen med paaholden Pen. Andreas Jensen med paaholden Pen.
Dernest blev med selve Udskiftningen begyndt og fortfaret og hvoraf Resultatet blev følgende:

1, For den Deel jeg Andreas Jensen bruger af Skyld 4 Mrk. fisk Landskyld. Blev følgende Skjel og Mærker affattet, Sauvningsnesset ved Søen og høieste Houv af Langvashouven oppe.

2, For den Deel jeg Michel Jensen bruger, af Skyld 14 Mrk. Fisk Landskyld blev følgende Skjeld og Mærker affattet Sauvigsnæsset med Søen og oppe Langvashouen er Skjelet paa nordre Side, og paa syndre Side Storelven fra Fjeldet til Fjæren.

3, For den Deel jeg Johan Christian bruger af Skyld 9 Mrk. Fisk Landskyld blev følgende Skjel og Mærker paa nordre Side, den før ommeldte Storelv og paa søndre Side en stor Steen med Søen, kaldet Skjelstenen, og i Fjeldet en lille Elv Norden for den saakaldte Rundhauv.

4, For den Deel jeg Mikkel Ditlofsen bruger af Skyld 4 ½ Mrk. Fisk Landskyld, blev følgende Skjel og Mærker bestemte: Paa nordre Side den ved Søen liggende store Steen, Skjelstenen kaldet, og i Fjeldet den foranmeldte lille Elv, og paa søndre Side er Skillet paa Hjemjorden en lille Elv fra Fjeld og til Fjære, som bør kaldes Skjelelven, og af Udmark skal jeg ene benytte al Skov fra Hundbjerget og til Skjerret, dog maa min Nabo ogsaa benytte Græs. Ligesaa skal jeg fra Hundbjerget til den inderste Bræe i Lille Molvigen benytte til hva Tid jeg finder fornøden, hugge og benytte Brændsel eller Veed, men Græsset skal tilhøre min Naboe. Ligesaa maa han benytte Skoven paa sidst omskrevne Stykke.

5, For den Deel jeg Per Persen bruger, af Skyld 4 Mrk. Fiskesl. bleve følgende Skjel og Mærker Bestemte: Paa nordre Side den lille Elv som gaaer fra Fjeld og til Fjære, ved Navn Skjelelven, og paa søndre Side gaaer Skjellet til Bræen i Lille – Molvig, og af Udmark benytter jeg alt Græs derfra og til Skjerret, ligesom min Naboe benytter Skoven, men fra Hundskjerret og til Afløsningsnakken tilhører mig ene og allene. Ligesom vi samtlige erklære os tilfreds med den nu passerede Udskiftning, saaledes skal Samme være Regel saavel for os som vore Efterkommere paa bemældte Jordeparter. Dette til Bekræftelse under vore Hænders Underskrift, i nedenskrevne Vitterligheds Vidners Overværelse.

Andreas Jensen m.ph.Pen. Mikel Jensen m.ph.P. Johan Christian m.ph.P. Mikel Ditlevsen m.ph.P. Per Persen m.ph.Pen. Til Vitterlighed M. Blix. Hans Olaus.

Vedtages. pr. O.F. sal. Lyngs.

………

Tinglyst 23. juni 1836.

…….

Rett avskrift Statsarkivkontoret i Tromsø 28/10-64.

Arvid Lohne (?)
arkivar.

 

Noen kommentarer:

Begrepet ”gård”:

Som vi ser, dekker begrepet ”gården Meiland” hele området fra grensen mot Molvika til grensen mot Jupanvika – altså det vi i dag kan kalle bygda Meiland. Den tids betydning av begrepet gård er altså ikke synonymt med dagens betydning av begrepet, for i dag kaller vi gjerne de enkelte brukene i ei bygd for gårder.

Hva er skyldsetting, og hva forteller størrelsen på skylda om det enkelte bruket?

Helt på slutten av signeringa av skillgåingsdokumentet, ser vi at det står ”Vedtages. pr. O.F. sal. Lyngs.” Initialene ”OF” står for ”Ovidie Frederike”, og ”sal” for ”avdøde”. ”Lyngs.” må være en slurvete måte å skrive ”Lyng” på. Med andre ord må det bety at den ovennevnte skillgåinga er blitt godtatt av representanter for de som var ansvarlig for da avdøde madam Lyngs eidendommer.

Dette forteller at brukene på Meiland var deler av madam Lyngs gods, og at folket her, som ellers i området, var leilendinger under dette godset. Alle leilendinger måtte betale ”skyld” – dvs en avgift – til godseieren, og denne avgifta ble altså for disse brukenes vedkommende regnet i antall mark fisk. Størrelsen på skylda kunne variere ut fra størrelsen på bruket og etter hvilken bonitet (kvalitet/beskaffenhet/avkastning) jorda hadde – altså etter graden av hvor god jorda var. Vi må anta at for brukene på Meiland er det hovedsakelig størrelsen på bruket som resulterer i forskjellig avgift.

Mot slutten av 1800-tallet ble som kjent ”Foreningen til Leilendingsvæsenets ophevelse i Skjervø” dannet, og dermed fikk den enkelte leilending mulighet til å kjøpe det bruket de satt på – til en noenlunde rimelig penge, sies det. Det er tydelig at alle brukene på Meiland ble kjøpt, for så vidt jeg vet, finnes det ingen bruk lenger som tilhører ”Foreningen”.

Hvem var de ovennevnte brukerne av eiendommene?

Jeg har funnet fram til opplysninger om noen av de ovennevnte brukerne av eiendommene; Den førstnevnte, Andreas Jensen, vet jeg ingen ting om. Den neste, Michel Jensen var (ifølge Torodd Mikalsens oversikt på hans hjemmeside) bestefar til bl.a. disse tre:

Anna Christina f. 1846, og gift med Henrik Nilsen, Haukøy.

Dette var besteforeldrene til bl.a. Johannes, Peder, Albert og Hulda, og dermed oldeforeldre til bl.a. Sigfred, Jorunn, Rakel (fra Haukøya).

Mikal Nilsen f. 1851, gift med Sigrid Nilsdtr. (fra Kvenangen?) (kalt ”Gammel-Siri”).

De var besteforeldre til Kastberg og Sigrid, og dermed altså oldeforeldre til dagens ”Sand-unger”: Kristine, Mari, Sigvald, Åse, bl.a.

Nikoline Kristine f. 1862, gift med Jakob Pedersen (se nedenfor), foreldrene til Nils Peder, Petra o.a., og dermed besteforeldre til Nils (i Joasdalen), Ruth, Per, Ågot, Nelly osv.

Den tredje brukeren, Johan Christian, har jeg heller ingen slektsdata om. Det jeg imidlertid vet, er at ca. 1860 ble dette bruket overtatt av Nils Nilsen, f. 1829 på Haukøya. (Denne Nils var for øvrig bror til Aasel Nilsdtr, moren til ovennevnte Henrik Nilsen (gift med AnnaChristina), altså bestefaren til Johannes, Albert osv.)

Nils var gift med Ane Kjerstine Mathisdtr fra Jøvaren, og de ble besteforeldre til bl.a. Nils Martin, Josefine, Peder (Bekka), Kastbara, og således oldeforeldre til bl. a. de tidl. nevnte Alf, Ruth, Per, Nelly, Kristine (på Sand) og meg og mine søsken.

Den fjerde brukeren, Mikkel Ditlefsen, har jeg i øyeblikket ikke opplysninger om, men i sin tid var det flere med dette navnet på Meiland, så Mikkel ble sikkert stamfar til noen av dere.

Den femte brukeren, Per Persen, har jeg derimot ganske mange opplysninger om. Han ble født helt på slutten av 1700-tallet i Rotsund (sannsynligvis), vokste opp på Haukøya, og ble i 1825 gift med Elen Martha Hansdatter Tornensis fra Nordreisa. Mot slutten av 1820-tallet flytta de til Meiland. Disse to ble så besteforeldrene til brødrene Jakob, Isak og Henrik, og deres søskenbarn ”Storberg-Ola, Elen Marta og Anna Eline (?) i Skittenbergvika. Med andre ord ble de oldeforeldre til ”Per-karan” – dvs. Nils-Peder, Petra, Mikal (på Per-Nesset), Jakob (i Joasdalen), Idun Isaksen, Peder Henriksen fra Haukøya og min egen mor – og til Marie Thomassen på Isakeidet, Skjervøy.

Jeg syntes det var litt moro å fylle ut det nøkterne referatet om den første skillgåinga på Meiland med disse opplysningene. Dersom noen har ytterligere opplysninger omkring ”historien” til de enkelte brukene og om folkene, ville det vært interessant om de ville la det komme fram her på Meilandssidene.

26. januar 2008
Ole Johansen

 

P.s.
Meilandssidene fikk inn nedenstående kommentar på Ole sin fremleggelse her. Bjørn Tore Boberg har også forsket litt på slekta og fant knytningspunkt hit.