«Fra minnenes arkiv»
Av Jorun Dale

Det er mange minner fra Meiland I” minnenes arkiv”. Noen minner er sterkere og betyr ganske mye. Jeg husker spesielt da pappa var på Lofotfisket og sendte hjem en kasse med fisk som var helt vanlig den gang. Det var stor stas da vi fikk fiskekassen og det smakte utrolig godt med Lofotsskrei. Mamma og ventet nok på fiskekassen for da var middagsmaten i boks for en stund. Det var rene festmåltidet for oss med både torsketunger, lever og rogn og torsk. Frakten for å sende fisken fikk de støtte fra det offentlige. Da pappa vår var på tur hjem fra Lofoten var ventetiden lang. Vi ventet og ventet og lyttet etter den kjente motorduren. Da han endelig kom sprang vi ned til fjæra for å møte han og de andre. Det ble klemmer og presanger og alltid wienerbrød. Husker at vi pleide noen ganger å sitte i solveggen ved naustet og spiste de herlige kakene. Det var godt å få pappa hjem, vi hang nok rundt han de første dagene.
Det med å plukke bær var obligatorisk for alle ungene. Hver dag, også etter skoletid ble vi sendt ut i bærmarka for å fylle bærspannene. Det var ikke alltid like artig, men noen ganger ble det også tid til lek i skogen.
Vi hadde ikke så mye adspredelse den gang og tok med alt som var nytt. Vi fikk til noe som vi kalte «doning» (dugnad). Vi gikk til noen som ville ha oss til og karde ull. De voksne fortalte historier og praten gikk livlig. Mye fikk vi høre, både skrømt og det som hører til. Til slutt ble det servert et godt måltid mat og det var virkelig koselig de gangene vi var med på det. Husker Kristine Henriksen var så god til å lage lapskaus.

Vi hadde Redningsskøyteforening, møte 1 gang i måneden. Det gikk på rundgang i husene. Vi strikket, hadde utlodning, solgte lodd og pengene ble sendt til Redningsskøytene. Satte stor pris på det sosiale rundt slike møter. Vet ikke hvor lenge dette varte, men det holdt nok på en stund etter at jeg reise ut i den «store verden».