Å dra til og fra hytta på Meiland vinterstid kan være et lite sjansespill. Reisen over havstykket fra/til Skjervøy med båter som stadig blei mindre og raskere blir mer og mer utfordrende. Når man samtidig vet at parallelt ble mange av hytteeierne mer urban og mindre sjøvante, skjønner en at utryggheten blei en voksende faktor. Dette gjorde at mange var snar til å velge snøscooteren når den gjorde sitt inntog på slutten av 80-tallet. Det ble åpenbart et skritt i riktig retning sikkerhetsmessig for mange av oss.
Ankepunkter og motforestillinger mot dette «nye kjøretøyet» åpenbarte seg ganske så raskt. Støyforurensning, naturødeleggelser, plagsom for folk og dyr strømmet på. Noen ganger også fra de som aldri hadde vært på Meiland vinterstid. Det hele endte opp med en ordning som har et hoved formål; Å redusere all motorisert ferdsel i naturen til et absolutt minimum. Derfor innførte man en ordning med mulighet for å søke om dispensasjons løype der hvor offentlig løype ikke ble etablert. Forutsetning for å kunne etablere en slik løype var enighet med grunneierne.
Et slikt minimums politikk kan en ikke se blir praktisert hverken på sjøen og/eller i hyttelandsbyer noe sted i landet. Noen plasser kan en t.o.m. kjøre med motorisert fremkomstmiddel helt frem til en oppvarmet innkjørsel. Da kan en gjerne lure på hvorfor målet om minst mulig kjøring er så viktig å gjennomføre her i grisgrendte strøk. Det er derfor ikke noe rart at noen ser på dette som symbolpolitikk som rammer nettopp vårt område ganske så kynisk, fordi vi vet at det knapt er 8-10 scootere som rammes av en slik regulering her.
Grunneier, fester, forpakter eller bruksrettshaver har rett til å nekte motorferdsel på egen grunn. Dette er det ingen disputts om. Har en fått innvilget dispensasjons påligger det like fullt scooterkjører å innhente skriftlig tillatelse fra grunneier. Overtredelse kan medføre straff iht. straffelovens § 396 – med bot eller fengsel inntil 3 måneder. Slik stadfestes grunneiers suverenitet og nektingsrett. Det blir derfor ikke riktig slik det ble skrevet på facebooksiden at en grunneier ikke var en «suveren eier». En grunneier er alltid suveren. Også om det er mange av dem.
Samtykke til kjøring på utmarkseiendom kan grunneier også gi ved å tillate etablering av en dispensasjon løype på hans eiendom. Hvem som da eventuelt får slik disp bestemmer altså kommunen (fylkesmann) – Kvænangen kommune i dette tilfelle. På denne måten slipper en altså å sende søknader til hverandre som eksempelvis på Meiland.
På bildet over har jeg forsøkt å tegne inn løypa som ligger til grunn for scooterkjøring til Meiland. Det er den blå-traséen. Den røde traséen viser løypa som er i bruk. Uansett trasévalg så må følgende grunneiere gi sin tilslutning for at lovlig kjøring ned til Meiland skal være mulig; Lunde, Bakkejord og Gammelgård. Velger en videre rød trase må også Sand S, Solstad og Elvelund gi sin samtykke. Så kommer øvrige eiendommer i tillegg nede på selve Meiland.
For å følge opp Sand S sitt initiativ til å skape ordnede forhold vil MTF plukke opp hansken å lage et standardskriv hvor vi innhenter underskrifter fra alle aktuelle grunneiere. Alle eiere på hver eiendom vil naturligvis ikke bli kontaktet, men de av grunneierne som eventuelt vil bruke nektingsretten vil naturligvis fortsatt ha mulighet til det.
Her vises området før Storvannet at scooterløypa er innom disse 3 rettighetshavere.
Meilandstreff.no driftes av Meiland Tur- og Fritidslag. Velg øverst i menyen for mer informasjon om MtF.