Av Øivind Jakobsen
Meilandsværinger er, som alle andre også er, opphav fra et folkeslag som mennesker har gitt et navn til.
Et slikt navn beskriver eller definerer gjerne folkeslaget. Det kan være en beskrivelse av dette folks levemåte som eksempelvis «nomadefolket» – som beskriver et omreisende folkeslag.
Dersom en går langt nok tilbake i tid på tidslinja, vil en treffe på det punktet der det første mennesket satte sin fot for første gang på Meiland. Om vi finner det punktet og dette mennesket noen gang spekulerer jeg ikke i, men å finne tidsperioden dette kan ha skjedd og eventuelt hvilke folkeslag personen(e) kan ha tilhørt vil være mulig.
De eldste innbyggerne i Norge, og som regnes å være de første menneskene som bodde og levde her, var Veidefolket. Dette var ett folk som levde av jakt og fangst. Opphavet til dette folket er det, slik jeg har forstått, diskusjon om blant arkeologer. Det synes imidlertid å være bred enighet om at dette var et folk som først holdt til i skogsområdene på Østlandet, uten fast bosted. Noen mener dette folket har en nordisk etnisk tilknytting, mens andre mener at sporene etter disse er av samisk opphav – uten at det samtidig utdypes nærmere hva forskjellen innebærer på disse to etniske retningene på dette stadiet.
Utviklingen videre kjenner en ikke, men en antakelse er at dette folket etter hvert gav opp jakt- og fangsttilværelsen, og ble integrert i bondesamfunnet som vokste frem.
Spor etter dette folket tidfestes ofte til den yngre steinalder (ca. år 4500 f.Kr.) og frem til jernalderen. I dag er det ett kjent faktum at alle spor etter dette folket forsvinner på slutten av den yngre jernalder (ca. år 1000 e.Kr.).
Steinalderfolket levde her oppe i kyststrøkene for 8000, kanskje 10 000 år siden skriver Fugelsøy i bygdeboka for Skjervøy. Han skriver videre at noen forskere våger å sette grensen 12 000 år tilbake i tiden. Jeg undrer stadig over dette «vågeriet» når vi vet at det er problematisk nok å dokumentere bosetning i vårt område både fra den yngre middelalderske tid samt Vikingtiden.
Nomader og utfartstrang hos folket fantes nok også i steinalder tid, uten at de nødvendigvis var bofaste der de ferdet.
Boplassfunn er tillitvekkende funn, men mange av disse funnene går ofte tilbake til tidlig middelalder og/eller Vikingtiden. Sikkert boplassfunn her i vårt område som går tilbake til steinalder tid har ikke jeg så langt fått kunnskap om.
I Nord-Norge var et skårfunn av kleberstein i Sandvåg det eneste funnet av rester fra et kleber kar frem til 1970. Kleber kar tidfestes ofte til Vikingtiden. Dette funnet gjorde at mange forskere nå flyttet den norske bosettingsgrensen i Vikingtiden, og bruker dette funnet som sannhetsvitne for norsk bosetting her fra før Vikingtidens begynnelse. Man kan gjerne si at dette funnet var dråpen som fikk begeret til å renne over, men spørsmålet om at konklusjoner dras for raskt synes her å være legitimt.
Gårdmenn
Dersom det var gårdmenn på Meiland i denne perioden som avsnittet over taler
om (12 000 f.Kr. – 1 000 e.Kr.), kan en antakelse være at det var folk av disses etterkommere som har vært bosatt her. Altså Veidefolk med nordisk etnisk opphav eller et folk med ett mer ukjent samisk etnisk opphav.
Frem til 1500-tallet
Perioden fra år 1000 og frem til 1500 tallet har jeg ikke funnet noen nedtegnelser om bosetting i vårt område. Fugelsøy skriver at perioden fra historieberetteren Othar av Hålogaland (ca. år 890), som da var den nordligste bosatte nordmann, og frem til skattemanntallslistene på 1500-tallet, ikke finnes kjente skriftlige kilder på norsk befolkning og norsk bosetting nord for Malangenfjord.
Meiland første gang benevnt som bebodd
Skatte- og manntallslistene fra 1589 er første gang Meiland nevnes som bebodd. Fugelsøy skriver at på Meiland og Haukøya var det 4 registrerte beboere, 2 på hver plass. Personene er ikke nevnt med navn. Meiland var ikke registrert som bebodd i listene fra 1567, altså 20 år tidligere.
3 år tidligere, i 1586, ble Skjervøy for øvrig første gang navngitt som et offentlig tingsted med en voksende markedsplass som motor for videre vekst. Her ble skattene innkrevd og påtalemyndighetene avsa sine dommer i retten.
På 1600-tallet gjorde skipsfarten et større inntog. Finnmarkshandelen og Russehandelen oppstår og handelsmenn og handelssteder vokser frem.
I Finnvik på Haukøya blir et skattefunn gjort. Tre sølvsmykker med angelsaksiske mynter fra 1020 blir overlevert myndighetene. Dette funnet skal jeg forsøke å grave litt mer i.
Videre på 1600 tallet var Meiland en stor gård som het Kuerenangerdal (også skrevet Quernangerdal). En Jens Olsen var både i 1610 og 1611 oppført både her og på Haukøya. I 1612 driver han Meiland Gård fra sin bopel på Haukøya, men fra 1613 er han fast bosatt på Meiland.
Ole Johansen skriver i sin beretning at det fremgår av,sitat;
.. skattematrikkelen fra 1647 at det da var to oppsittere på Meiland;
Olluff Rasmussen og Eidis Nielsenn, og de betalte 18 mark hver i
«Leylendings schatt». Dette med leilendingsskatt viser at
oppsitterne var leilendinger. Området her var på denne tiden del
større gods eidd enten av kongen eller av såkalte proprietærer –
rikfolk som hadde kjøpt områdene av kongen, sitat slutt.
Fugelsøy skriver at det var 3 oppsittere både på Meiland og Haukøya i 1667 og at Valan var fraflyttet og lå øde.
Hvem som var den 3. oppsitteren på Meiland kan vel være mulig å finne ut av, dersom man legger til grunn at de 2 andre er Olluff Rasmussen og Eidis Nielsenn som skattematrikkelen fra 1647 taler om.
Fra rundt 1700 finnes det mange nedtegnelser. I 1701 var det to registrerte gårdsmenn på Meiland; Ditlev Ditlevsen (f. 1647) og Peder Larsen (f. 1654). Begge var da rundt 50 år gamle. De eide ikke jorda, men var det man da kalte oppsittere, og området var barongods. Det ble ikke drevet fiskeri her, jf. Fugelsøy.
I 1717 døde Ditlev Ditlevsen, og Ole Olsen som var gift med Ditlevs datter, fikk blygsel på gården. Å få blygsel på gården betyr å få en livslang utleierett her.
På slutten av 1700-tallet var det fire leilendinger på Meiland. En leilending er en som leier jord av en jordeier. Jeg formoder da at disse fire leilendinger da leide jord av Ole Olsen og hans etterkommere.
I 1770 ga en Anders Sommer, i brev til biskop Gunnerus, opplysninger om befolkningen i Nord-Troms. Her rangerer han følgende;
1) Finner er den største hop
2) Kvæner som er meget blandet med finner
3) Nordmenn som er den minste del, samt noen svensker
Rundt 1800 er det disse fire som sitter med gård på Meiland; Jens Ditlevsen, Christen Hansen, Helena Mortensdatter (enke) og Thomas Nilsen.
I 1866 viser fortegnelser at Meiland var inndelt i fire gårder;
1) Meiland søndre Peder Pedersen (f. 1834)
2) Meiland Midtre Henrik Nilsen (f. 1847)
3) Meiland Sanden Peder Nilsen (f. 1839)
4) Meiland Gammelgården Nils Nilsen (f. 1829)
Rundt 1860 skjer dette;
Fra Meiland Sanden, overdras Meiland Storberget, Sanden, til en Ole Olsen (f. 1831) fra Finland. Han fant sin kone her på Meiland og bosatte seg her.
I Jovelsdal (Joasdalen) bor Ole Korneliussen (f. 1827) med kone Marie Salamonsdatter. Disse er borte i 1875 fordi da står Johan Zakkarias Johannesen oppført som eier av stedet. Også han var finlender, men er født i Pajala, Sverige i 1843. Denne endringen på Joasdalen kan ha skjedd mellom 1866 og 1875.
Siste halvdel av 1800-tallet og frem til i dag foreligger alt nedskrevet i detalj. For utforskning av slektstre henviser jeg bl.a til Torodd Mikalsen sin hjemmeside.
Kuriositet
Lensmannen i Skjervøy bodde i 1830 og 1840-årene på Meiland. Nils E. Alm, som var hans navn, ble viden kjent for sin usedvanlige vakre håndskrift og hans navnetrekk er et rent kunstverk, som Fugelsøy skriver i bygdeboka for Skjervøy, bind II.
Hvem eide Meiland
Først i artikkelen antas det at Veidefolket var de første menneskene som bodde og levde i Norge. Dette var jakt og fangst folk som ikke var bofaste. Etter hvert har dette folket ekspandert, også nordover.
En antakelse er at dette folket ikke hadde eierskap til området der de til enhver tid befant seg, men mer et eierskap til resursene. De levde og utnyttet det moder jord øste av – der de var.
Dette folket, enten de hadde et etnisk nordisk opphav eller hadde et mer ukjent samisk opphav, levde av det naturen gav. Intet formelt eierskap og ingen lister som fortalte hvem som eide jorda (området) der de befant seg.
Etter hvert tilkommer det nasjoner med nasjonale grenser. Da oppstår et mer formelt eierskap. Dette utvikler seg videre og i 1666 selger Kong Fredrik den 3. området nord for Helgeland til jyden Joachim Irgins for 100.000 daler. På skjøtet som ble skrevet står det at han får det til ”evindelig eiendom”.
Frem til 1764 er det forskjellige private eiere her i nord. Godset Nord-Troms blir i 1764 kjøpt av Johan Hysing fra Helgeland. Han flytter til Rotsund gård og når han dør overtar madam Hysing (senere madam Lyng) godset. Hun blir da å eie all jord i Nord-Troms frem til sin død i 1848 (med små unntak).
3 år senere, i 1851, dannes ”foreningen til opphævelse av leilendingsvæsenet i Skjærvø”. Denne foreningen solgte gårdene rundt om til de som bodde her. Omkring år 1900 var det meste solgt, skriver Hans Kr. Eriksen i sin beretning som gjengis i årboka for 1976 hvor jeg har hentet min informasjon fra.
Dermed gir fortegnelsen fra 1866 et tydeligere bilde om hvorfor de 4 gårdene som er registrert på Meiland er eid slik de fremkommer i denne fortegnelsen.
Funn på Meiland og Haukøya
Det er ikke alle funn i dette området som er registrert, arkivert og tatt vare på. Dette er selvfølgelig beklagelig, men ikke noe å gjøre med.
Vi skal ta for oss de funn som er registrert. Disse skal vi legge frem en og en med den informasjonsteksten som er gitt av et museum. Først skal vi imidlertid dvele litt ved hva slags funn som registreres, og hvordan man tidfester disse.
Arkeologiske funn deles gjerne i tre hovedgrupper;
1) Boplassfunn
2) Samlede funn
3) Løsfunn.
Samlede funn innebærer at flere gjenstander er funnet på samme sted. De forteller kun at det har vært folk her, men ikke hvor de bodde.
Løsfunn forteller med sikkerhet at her har det i hvert fall reist folk forbi.
Steinalderfunn
På Meiland var det frem til 1954 ikke registrert funn fra steinaldertid (jf. Povl Simonsens kart over registrerte funn fra steinalderen). John Kr. Føre skriver i Årboka for 1977 at det er ett registrert funn på Meiland i kategorien samlede funn. Dette funnet kommer jeg tilbake på senere i denne artikkelen. Alle andre funn gjort på Meiland er tidfestet maksimalt til Vikingtiden.
Få ting har opp gjennom tiden skapt mer diskusjon enn nettopp arkeologenes metoder for å tidfeste” ting og tang”. Mange har følt disses fagfolks beskrivelse av virkeligheten” som en trussel, og sådd tvil ved deres dømmekraft ved enhver anledning. Fra arkeologisk ståsted snakker man om to typer tidfesting; absolutt datering og relativ datering.
Relativ datering baseres ofte på typologiske forhold, eksempelvis «type form» på en gjenstand, mens absolutt datering baserer seg på de kjemiske eller fysiske egenskapene i selve materialet til det som skal dateres. Til tross for navnet, vil absolutt datering aldri være fullstendig absolutte. Det vil alltid finnes feilkilder. Den mest kjente metoden kalles for C-14 metoden eller karbonmetoden.
For oversiktens del kan det være greit å ha tidsperiodene frem for seg når en snakker om de forskjellige «tidsperiodene». Derfor legger jeg inn denne oversikten;
Av oversikten ser vi at Vikingtiden starter om lag ved år 800 etter vår tidsregning. Meiland var iflg. skattelisten fra 1589, bebodd av to registrerte personer. Dette er altså like etter sen middelaldersk tid.
Haukøy funnet
Det eldste funnet i området er Haukøyfunnet fra 1886. I mai dette året fant Anna Jacobsen, som da var 7 år, en del sølv saker og sølvmynter. Dette fant hun i en li med en ur nær sjøen ut mot Finnvika. Det har vært gjort ettergravning i området senere, men mer er ikke funnet.
Funnet ble innsendt av kirkesanger O. J. Reiersen. Hvordan kirkesangeren kom i
Anna Jacobsen, Finnvika var 7 år
da hun fant Haukøyskatten
besittelse av denne skatten vites ikke. Det som imidlertid er nedtegnet er at funnets eier ble tilbudt kroner 200 for skatten, men da dette ikke ble akseptert ble funnet sendt tilbake.
Sølv verdien på funnet var da satt til 46 kroner. Siden dette har funnet vært forsvunnet.
Av fagfolk betraktes dette funnet som del av fangstfolks utbytte ved handel og fangst.
Selve Haukøyfunnet består av 6 enheter
1) Halsering
2) Ringspenne
3) Fingerring
4) Kjede av flettet sølvtråd
5) Kristus figur
6) Øredobber av sølv
Tegning av Haukøyfunnet
Funnet omtales som et «Oldfunn», og defineres som Vikingfunn. Lignende øredobber er funnet andre steder hvor myntene er påstemplet dato. Disse myntene er datert til rundt 1020. Dette er vel å merke produksjons år og forteller lite om når skatten egentlig havnet her på Haukøya.
Funn på Meiland
I 1917 skal det være sendt inn en del av et jern(?)spyd, men dette funnet ser ikke ut til å kunne gjenfinnes i arkivene til Tromsø museum. Det finnes korrespondanse som sier at det også er andre funn som er gjort, men at disse ikke er blitt innlevert museumet.
Boplassfunn og løsfunn på Meiland
Generelt
Funnvedleggene viser et beskjedent antall funn gjort på Meiland. Hittil har jeg ikke funnet noen «funn» som er absolutt datert langt tilbake i tid. Relativ dateringen som er gjort på boplassfunnene synes jeg ikke fortjener oppmerksomhet som funn fra Vikingtiden eller eldre. Dateringen, slik jeg har blitt kjent med den, vitner mer om håp og ønske – enn realisme og objektivitet – når en studerer den fremlagte dokumentasjon som følger disse funnene.
Helge Guttormsen skriver i Årboka for 1993 (s.12) at det er funnet ei Vikingtidsøks på Meiland. Hvem som fant denne og når, står det ikke noe om i stykket. Jeg har ikke klart å verifisere dette funnet.
Videre skriver han at det er flere ting som tyder på at det har ligget jernalder gård på Meiland (s.12). Heller ikke denne antydningen følges av en dypere forklaring.
Imidlertid skal man ikke utelukke at der finnes spor, linker og annen argumentasjon enn det som jeg har berørt i denne artikkelen. Disse «andre argumentene» kan godt hende underbygger tidfestingene som er gjort av disse funnene. Jeg lar imidlertid leserne selv gjøre sine vurderinger, og oppfordrer heller til selv å spore opp denne dokumentasjonen.
Jeg har nå lagt frem de funn som er gjort i vårt område med den tekst som fagfolk har knyttet til disse funnene. Les disse og gjør opp dine egne vurderinger på bakgrunn av dette, dersom du som leser føler for dette.
Meilandstreff.no driftes av Meiland Tur- og Fritidslag. Velg øverst i menyen for mer informasjon om MtF.