M/S Brattfjell

Ble bygd på Rognan i 1956. Den var 59 f lang og 18,5 f bred. Altså en meget bred båt. Motoren var en 50 hk Wickmann.

Båten ble kjøpt av brødrene Arvid og Karsten Henriksen ved årsskiftet 1963/1964. Brødrene var Johannes og Karen, fra eiendommen Solheim, sine sønner. De kjøpte og drev denne båten i 10 år – frem til 1974, da ble båten solgt sørover til Møre og brødrene investerte i ny båt, M/S Meilandstind.

Karsten forteller at de to brødrene var meget godt sammensveiset. De hadde en grei og fin arbeidsdeling som fungerte godt i alle år. Arvid, som var eldst, var skipper på seien og hadde i denne tidsperioden mer og mer maskinansvar.
Karsten, som var 5 år yngre, var skipper på garn- og loddefiske. Det var Karsten som satt med sertifikatene der dette var nødvendig.

Karsten husker spesielt godt den første driftsturen med Brattfjell. Det var vinterfiske og ferden gikk til Røst på garnfiske. Han var yngstemann om bord og skipper. Nils-Martin Nilsen, som tidligere hadde hatt egen båt og var en anerkjent skipper, var med som mannskap. Det var spesielt for en pur ung skipper og reder.

En annen historie Karsten husker godt er den gangen de fylte både Brattfjell og Skjervøyværing med sei etter et notkast på vel 150.000 kg. Når begge båtene var fylt måtte de slippe resten.
Nota den gang var bare 35 favn dyp, noe som er «latterlig grunn» sammenlignet med dagens utstyr. Karsten forteller at de den gang ikke behøvde større not fordi det var så mye sei på feltene og i fjordene.

Det sies at Brattfjell hadde «en småmann» ombord i båten som ble sett av mange. Om «småmannen» verserer det mange historier. Kanskje vi en dag kommer tilbake med en slik historie.

Arvid, som var storebror, gikk godt i spann med lillebroren på alle de ulike fartøyene de hadde. Nils R. Jakobsen, som var med på fiske med begge som skippere, sier Arvid ble oppfattet som den klart ivrigste når det gjaldt notfiske. Dette var et fiske som han langt på veg regjerte. Nils kan heller ikke si at han husker å ha sett Arvid sur og misfornøyd. Humøret hans var alltid godt minnes han.

En historie som Nils kommer på mens vi prater om brødrene er den gangen Arvid hadde vasket ull-genseren sin ute på feltet. Rett nok var dette med Meilandstind og nå var vaskemaskin installert om bord i båten. Genseren var behørig innsåpa i vaskemaskinen og innstilt på kok vask. Deretter var den sentrifugert og møysommelig hengt opp i maskinrommet for tørk.
Nils forteller videre at han husker John Tyldum denne ettermiddagen kom til han og spurte om han hadde vært nede i maskinrommet? Nei, svarte Nils – det hadde han ikke.

«Ta deg en tur ned å se», sa Tyldum og smilte ganske så lurt.

Da Nils kom ned i maskinrommet ser han med en gang hva Tyldum hadde ment. Der hang ull-genseren til Arvid, oppspilt slik fangstfolk spenner opp selskinnet etter at dyret er flådd.

Genseren var bundet opp liksom i fire hjørner. Ett taustykke i hver arm og to taustykke nede på genseren, en på hver side. Taustykkene gikk så alle i hver sin retning, og strammet opp genseren slik at ulla nærmest gråt av smerte – godt festet rundt om i maskinrommet.
Å vite hva Arvid hadde tenkt da han oppdaget at genseren hadde krympet noe så voldsom er ikke mulig å vite, men en hver kan jo tenke sitt.;

«Her må berges det som berges kan», kan jo en tanke ha vært og så har Arvid forsøkt å få genseren så nær brukanes som mulig.

Kona Ingrid forteller at hun husker hendelsen. Genseren hadde den eldste dattera Tove strikket til sin far. Hennes aller første genser. Ingrid forteller at mannskapet hadde presset genseren på John Tyldum med det håp at Arvid kunne passe den etterpå. Men den gang ei!

Nils mener i alle fall å huske at genseren etter hvert havnet på sjøen.

Utstyr ombord

Av utstyr ellers som var i båten er ekkolodd, kompass og radiosender verd og nevne. Toalettet var mange ganger «pøsa» som også ofte stod høvelig til. Dette kan nok andre beskrive bedre og grundigere senere.

Oljefyring i byssa og lugaren samt pipa i rorhuset fungerte som oppvarmingskilde i respektive rom.

Meget mer kunne vært skrevet om disse to driftige brødrene. Mange munner er blitt mettet gjennom deres satsning på fiskeriyrket – som på mange måter faktisk startet med denne båten m/s Brattfjell.

Brattfjell ved kai i Vadsø 1965

Maleri av Brattfjell
Maleriet av Brattfjell liggende i Haukøysundet vet jeg faktisk ikke hvem som har malt. Kunstneren har tydeligvis greie på båt fordi viktige detaljer og egenskaper ved fartøyet er tydelig inntatt i maleriet. Sammenlign selv ved å se på bildet av «Brattfjell på slipp» lenger oppe på siden.

M/S Meilandstind I
Etter at Brattfjell var solgt i 1974 investerte brødrene i M/s Meilandstind I. Nå var kompaniskapet utvidet da bror nummer tre var blitt med, Åge Henriksen. Her er fartøyet ankommet Skjervøyvågen og vi ser Karsten sine to gutter, Kurt-Egil og Hugo, klatrende i masta.

Fartøyet var tidligere JM Berntzen og tilhørte Berg kommune. Kjøpet viste seg å være, det man i ettertid kan kalle, et «lykke kjøp».
Båten er i dag tilbake på Skjervøy og drives av Haukøygutten Ole Johan Korneliussen.

M/S Meilandstind II
Dette nybygget kom til Skjervøy rundt 1979 / 1980. Investeringen var resultat av meget gode driftsår med Meilandstind I.

M/S Meilandstind III
Meilandstind III het tidligere M/S Stig Willy. Båten kom fra Vardø. Per-Roger Vikten fra Gravdal var inne på Sidene våre og så at vi manglet bilder av båten. Per-Roger skriver i mailen at tegningen er laget før båten havnet på Skjervøy. For detaljer til spesielt intereserte har jeg zoomet inn tegningen i to deler, rorhus og akterdekk.

Takk til Per-Roger Vikten, Gravdal for denne flotte tegninga av fartøyet!

Tegning: Per-Roger Vikten, Gravdal 

M/S Meilandstind IV
Nedenfor ser vi fartøyet på tur gjennom trondheimsleia i 2007. Bildet er tatt fra passerende hurtigrute, Vesterålen. Fartøyet er på tur til Møre for levering av sild.

Historisk notkast
1975 i Syltefjord, 50 T torsk.
Senere ble det forbud med not på torskefiske!

(P.s. Men neppe på grunn av dette kastet, red)

Bruk gjerne kommentarfeltet! Korreksjoner, andre faktaopplysninger og/eller historier vil bare være av det gode. Videosnutter kan svært gjerne også legges ut.