Historien om ”en storebror”
Fortalt av Ninni Johansen, Solstad
Tidlig på 1920-tallet gikk livet sin vante gang på Meiland. På Solstad drev mannfolka med torvskjæring oppe på Stor-Peder myra.
Nede på gården var bestemor Josefine, også kalt Fina, med barna Erling og Jakob. Hvor Åsmund var forteller ikke historia noe om, men kanskje han var med mannfolkene oppe på myra. Han var den eldste av barna på gården.
Ved lunsjtid rigget Fina til maten. Hun pakket i sekken og dro opp til myra. Her holdt hun – som vanlig var – lunsj for arbeidskarene. Guttene Erling og Jakob skulle passe på lillebroren Hilbert-Sigfred.
Da Fina kom ned fra myra kunne hun ikke finne noen av små barna. Erling og Jakob var også borte. Hun avventet situasjonen noe fordi hun så at det var aktivitet borte ved skolen. Og ganske riktig, læreren var kommet denne dagen mens hun var oppe på myra. Dette hadde Erling og Jakob sett, og møtte dermed opp borte på skolen. De var jo vant til at når læreren kom, så skulle det være skole. Lille Hilbert-Sigfred hadde de helt glemt av.
Fina begynte så å lete etter Hilbert for nå var Erling og Jakob kommet til rette. Hun utvidet leteområde litt om litt. Til slutt var hun i fjæra og søkte etter ungen. Bort ved Storberget fant hun han. Her lå han i ei lita grop, ganske høgt oppe i fjæra. Antakelsene i ettertid gikk ut på at gutten hadde gått på leting etter ”mor” og var blitt sliten og lagt seg for å hvile. Her hadde han sovnet og at ”floa” druknet han. Denne tragedien var tungt for Fina og Nils-Peder å komme over. Hilbert-Sigfred var omkring 2 år da dette hendte.