Hilsen fra Nelly Nordnes (2010)

En hilsen fra
Nelly Bergliot Nordnes (2010)

Født: 21.05.1930 på Meiland, den gang Skjervøy kommune.

Jeg er født og oppvokst på Meiland med mor og far og syv søsken, på eiendommen Nordnes. Jeg var tredje yngst i ungeflokken. Huset var bygd på Nordnes i 1918, på eiendommen som min far kjøpte ut av en større eiendom, etter
avtale med sine foreldre, offisielt ordnet i 1937. Huset var relativt stort, to etasjer og jordkjeller.
Min far kjøpte i 1924 halve Lille-haukeøya, den nordlige delen, med fyret på, etter hvert. Han var aktiv politiker i
kommunen, småbruker, poståpner, fyrvokter og bestyrer av ”fattigkassen” fram til sin død. I lengre reisefravær som
han hadde, uten at jeg sikkert kan si hva grunnen til det var, bestyrte min mor hans gjøremål.
Jeg var 13 år gammel da min far Mikal Jakobsen døde i januar 1943 etter ett smertefylt sykeleie, uten kyndig
legehjelp, av det som senere viste seg å være urinsyreforgiftning. Min enestående mor Marie, gjorde etter min fars
død, en fantastisk jobb med å ta seg av oss fire små som enda bodde hjemme på Meiland, Lillemor, Hanna, meg, og
Erna. De tre eldste, Aagot, Jørgen og Margot var allerede flyttet hjemmefra.
Krigen som da allerede hadde vart i 4 år hadde vi merket lite til, inntil vi ble kommandert til fraflytting, evakuering,
høsten 1944. Turen gikk først til Tromsø med min mors bror, Martin, og hans båt ”Saula”. I Tromsø ble vi innkvartert
hos en Sørboe, alenemann som hadde overtatt huset etter sine foreldre som var døde, og hvor min søster Aagot var
hushjelp.
Min bror Jørgen var også kommet fra Trondheim, hvor han gikk på handelskole, for å hjelpe til med evakueringen. I
huset bodde også onkel Martin og hans kone Antona. Fra tiden i Tromsø husker jeg best den dagen ”Tirpiz” ble
bombet. Eksplosjonene var så kraftige at vi alle måtte søke ly i kjelleren i huset vi bodde i.

I januar/februar 1945 flyttet vi igjen sammen med onkel Martin og hans kone til Lofoten. Mor ville være sammen
med han, og han måtte til Lofoten for å delta i fisket. Vi fikk innkvartering hos en lokal fiskekjøper som het Blix på
Værholdt i Stamsund. Senere flyttet vi igjen, nå til Mortenhals i Malangen. Her bodde vi hos en Ole Iversen. Mor var
husholderske, og vi fikk igjen begynne på skolen. Senere flyttet vi til Bakkeby hvor onkel Martin allerede bodde.

Sommeren 1945 reiste jeg tilbake til Tromsø og fikk sommerjobb som barnepike for samme Sørboe som nå var gift
med Ruth og bodde i Ishavsgaten 7. De drev i den tiden en elektrisk forretning i Tromsø. Senere reiste jeg til Skjervøy
hvor jeg gikk til konfirmasjon i august 1945. Jeg jobbet etter det på Kafeen til Gudrun Mikalsen på Skjervøy,
”Gudrun-kafeen”.

Her bodde jeg på hybel sammen med blant andre Johan og Isak. På Meiland var jeg etterpå bare nu og da. ”Nyhuset” på Nordnes ble satt opp i 1947, og mor flyttet dit. Her ble det også bygd fjøs, og hun drev gårdsbruket med tre
melkekyr, sauer, høns, og av og til en gris eller to.

Julen etter at jeg hadde fylt 17 år husker jeg spesielt. 1. juledag, etter at det hadde vært stygt vær på julaften, tyvlånte jeg og Johan robåten til hans bror, Ivar, for å ro til Meiland. Været var enda ikke spesielt godt, og båten var lekk, så jeg måtte ta i bruk en kasserolle jeg hadde fått i julegave og øse hele turen over for å holde oss flytende.

Siden flyttet jeg til Tromsø, hvor mine venninner og mine søsken allerede var, og begynte å jobbe på pensjonær-
hjemmet, som den gangen lå ved Meieriet, der Grand Rica er i dag. Høsten i 1949 fant jeg og en venninne på å søke
oss jobb i Hammerfest. Kl 0530 den 25. oktober 1949 ankom vi brakkebyen Hammerfest, med nordgående hurtigrute.

Min mann Ludvik Olaussen traff jeg på dansetilstelning nyttårsaften 1949. Vi giftet oss senere i Skjervøy Kirke i april
1951. I Hammerfest har jeg bodd siden, og alltid hatt det godt. Fra brakketilværelse i starten i Idrettsvegen, via eget
hus på Molla fra 1956, til jeg nå bor i egen leilighet sentralt i byen. Har vært heldig og vært frisk, og har fått fem barn,
åtte barnebarn, og til nå syv oldebarn, to av dem til og med født på min gebursdag.

Min mann Ludvik har de seneste to år vært syk, og er på sykehjem. Jeg besøker han der daglig, og har glede av å se at han tross alt viser glede ved å se meg der.
På Meiland har jeg ikke vært siden fraflyttingen i 1964. Når jeg fyller 80 år i mai neste år har jeg imidlertid ønsket
meg en tur dit, med helikopter hvis det er mulig. Da planlegger jeg å legge dagen til dette års Meilandstreff, i juli.