Gjenreisinga

Brevet som ble utstedt 4.mai 1946 viser at det var 325 sauer og 21 værer som var gitt Skjervøy Herred i gave for videreformidling til trengende. Dette var i hovedsak en gave fra Rogaland. Men også Norges finnemisjonsselskap hadde sendt sauer/vær til Rotsundelv barnehjem med samme transport, og også disse var gitt i gave til barnehjemmet.

Skjervøy jordstyre ble i 1946 bestyrt fra Rotsundelv av Petter Dille.

Les hele brevet fra gjenreisningskontoret her!

Hus og heim
Finnmarkskontoret var en sentral og viktig institusjon de første årene etter krigen. Blant mange viktige oppgaver stod blant annet det å skaffe til veie boliger og brakker som en akutt oppgave. Stort sett alle på Meiland hadde fått sine hjem ødelagt av krigens herjinger. I tillegg var det meste av verktøy og redskaper ødelagt av flammenes rov.
Nå var det ikke enkeltindivider som hadde vært i krig, men as Norge. At det var befolkningen i nord som sluttlig måtte ta vesentlig del av støyten har store deler av landet allerede forstått. Matmangel, dårlig med innkvarteringer, få redskaper og smått med husdyr resulterte i aksjoner fra bedre stilte deler av landet. Bl.a. fra Rogaland hvor mange sauer ble sendt nordover til det utarmede folket. Nå skulle familiene få erstatning og hjelp for tapte og ødelagte hus og hjem. Alt som var ødelagt av krigshandlinger skulle nå registreres og gjenskaffes. I de tilfeller hvor løsøre før krigen var assurert måtte kjøperen nå gi Finnmarkskontoret (Jordstyre) fullmakt til å heve kostprisen på innkjøpene, jf. dette dokumentet fra Skjervøy jordstyre datert 13/6 1946. Brevet viser innkjøp av 2 bikkvogner hvor kjøperne er oppgitt å være Kasper Nilsen, Meiland og Albert Henriksen, Heimen. Tilskrevet ekspeditør på Meiland er Selmer Nilsen.
 
I Skjervøy Herred var det byggenemda som stod for tildeling av brakker og bygg etter hvert som disse ankom sørfra. Dette har, slik jeg har forstått det, i hovedsak bestått av 4 kategorier bygg; premiehus, bårdstuer, brakker og fjøs. Hvorfor sommerfjøs, naust og utedo ikke er medtatt har muligens noe med anseelse og viktighet å gjøre. Alternativt at disse ikke var blitt selvstendige bygg for «hvermansen» på denne tiden.  

Premiehus
Gjenreisningsdirektoratets typetegning som ble valgt ut etter arkitektkonkurranse, derav navnet premiehus. Disse ferdighusene ble fraktet med båt fra Sør-Norge til, i all hovedsak, Nord-Troms og Finnmark. Problemene med disse husene var mange, og de fleste steder husene skulle til ble de skadet da det ikke fantes kaier der husene skulle ilandføres og settes opp. Husene måtte bli fløtet til land. Dette var ikke helt uproblematisk. Det førte bl.a. til at det ikke ble produsert premiehus etter 1947.

Skjervøy herred fikk 4 hus hvorav 2 ble satt opp på Meiland.

Bårdstuer
Bårdstuer var små hus med to rom i laftet tømmer. Disse ble gjerne påbygget og ble etter hvert permanente og romslige boliger. På Meiland var det flere eiendommer som fikk slike bårdstue satt opp.

I alt fikk Skjervøy herred 6 slike bårdstuer og 3 stk ble oppført på Meiland.
Jf. Arkitekt Trond Dancke reddet oppføringen av bårdstuene byggesesongen 1946, og derav også vinteren -46/47 /48 for mange familier i nord.

(Ref; Frøydis Antonsen, arkivtroms.no/artikkel/arkiv)

Brakker og fjøs
Brakker og fjøs behøver ingen nærmere beskrivelse. I dag er det kun rester av fjøset til Selmer Nilsen som fortsatt står på Meiland og som kan tilbakeføres til tiden før krigen. Denne ble altså, meg bekjent, ikke erstattet (?).

Jordbruksredskaper, verktøy og husdyr var det jordstyrene som hadde ansvar for å anskaffe og som forestod utdeling i samarbeid med en lokal gavekomite’ (på Skjervøy) og/eller lokale kontaktpersoner.
På Meiland var bl.a. brødrene Nils Martin og Selmer Nilsen kontaktpersoner for jordstyret i Rotsund. Dette vil jeg komme mer tilbake på her på Meilandssidene.