Historie fra Dag Kvammen

Jeg har veldig gode minner fra tiden på Meiland hvor vi unger hadde det fritt og godt. Det var jo bra med unger der på den tiden. Jeg husker ikke så mange navn fra den tiden, men jeg husker jo godt Ellen Jakobsen som jeg holdt til å brenne inne på Postkontoret sammen med. Vi var tre unger som lekte inne i det og såvidt jeg husker var man i ferd med å rive . Taket var tatt av og innvendig kledning var visstnok revet ned. Tror at skorsteinen var revet ned så det lå mye murstein der. 

Tredjemann som var eldst hadde fyrstikker så vi laget ei «grue» og samlet sammen tjærepapp og lignende som lå der og fyrte opp. Bålet ble fort stort og han som hadde fyrstikkene sprang ut og døren lukket seg bak ham. Dørklinkene var visstnok tatt av så Ellen og jeg var innestengt med mye svevende og brennende tjærepapp så vi stilte oss inne i et hjørne så langt fra bålet som mulig. 

Nå husker jeg ikke så mye om hva som skjedde, både poståpneren som vel var Alf Jakobsen og pappa hadde oppdaget brannen og kom til unnsetning. Pappa kastet oss ut gjennom et vindu er jeg blitt fortalt. Jeg hadde fått tredjegrads forbrenninger i ansikt og på hender ettersom jeg hadde stått ytterst og hadde prøvd å beskytte oss mot flyvende, brennende papir. Jeg liker å forestille meg at jeg passet på Ellen. 😀  Legen ble tilkalt fra Skjervøy og han kom over i åpen liten båt med påhenger. Mamma hadde smurt inn brannsårene mine med eggehvite og det hadde vært lurt. Nå har jeg minimalt med arr etter dramaet, men de har aldri plaget meg. 

Dette er minnene som jeg har fra det dramaet og jeg skal ikke garantere at de er helt rette, det er jo 60 år siden. Pappa døde i 2002 og mamma fulgte etter i 2017.

Mamma og pappa hadde veldig gode minner fra tiden på Meiland. Folket der var veldig hyggelige og tok godt imot oss. Vi har vel aldri hatt så god tilgang på fisk som da vi bodde der, det kom ofte noen innom med ei bøtte ferskfisk etter at de hadde vært på sjøen. 

Vi gikk på ski og koste oss, jeg ble en ræsar på ski. Om sommeren gikk vi turer rundt omkring og vi plukket masse bær. Det var ei god tid. Jeg har ganske mange bilder fra den tiden vi var der, men det er mest familiebilder. 

i 1961 var det tid for å reise. Pappa hadde fått seg lærerjobb på Helgøy Skole. De kunne tilby en flott skole og en forholdsvis romslig enebolig så det fristet nok nå når vi ungene begynte å vokse til. Bekvemmelighetene i skolen på Meiland ble nok litt kummerlige tenker jeg selv om jeg ikke vet hvorfor vi dro. 

I 2013 var jeg på ferie i Nord-Norge og da fant jeg ut at jeg skulle ta med meg min mor og min samboer til Meiland. Mamma hadde ikke vært der siden vi dro derfra i -61 og ville veldig gjerne ta seg en tur. Hun benyttet sine gamle kontakter og fikk ordnet med skyss fra Skjervøy, dessverre husker jeg ikke navnet på dem som hjalp oss. Det var veldig trivelig å komme iland der. Øivind Jakobsen var på hytta si der og så at vi ankom så han kom kjørende ned med ATV-en sin og tilbød skyss til min mor som var litt dårlig til bens da. Vi fikk en hyggelig prat med Øivind før vi gikk oss en tur og tittet på bygda. Skolen var jo borte, men muren sto igjen. Storelva var ikke så stor som jeg mente å huske at den var. Etterhvert kom tida for å returnere og vi fikk oss en fin båttur tilbake til Skjervøy. Jeg er veldig glad for at vi fikk oss en tur mens min mor var i live. Synd vi ikke tok oss den turen mens pappa levde, men jeg tenkte ikke på at han sikkert ville likt å komme tilbake. 

Jeg kommer ihvertfall tilbake. Forhåpentligvis til sommeren.

Vennlig hilsen

Dag Kvammen